Samgrunnelse

Postkortene til prosjektet "Samgrunnelse" er en del av tekstserien ROM ordbok.


Norskbaserte aktører fra ulike nasjonaliteter, med ulike livsbakgrunner og kunnskap om kunst, arkitektur og byplanlegging skal lage seks nye ord. Gruppen vil i fellesskap problematisere og redefinere begrepsbruk innen fagmiljøene (dermed også samfunnet som brukere av arkitektur og sted), og lage nye relevante ord. Seks nye ord blir en den fjerde utgaven av vår serie ROM ordbok. Ordboken tar form som postkort (et per ord) som sendes til betydningsfulle aktører gruppen mener spiller en rolle i utviklingen av både fagspråk og styrket representasjon. Ordboken, og prosessen med utvikle et nytt treffende og inkluderende, er rammen for et offentlig samtalearrangement om språkets betydning for mangfoldig arkitektur og stedsutvikling.


Ordet samgrunnelse er funnet opp. Det er sammensatt av tre språklige komponenter. Den er bygd opp av prefikset sam- (sammen), rotordet -grunn- (grunn/rot) og suffikset -else (verbalsubstantiven av en prossess). Samgrunnelse er et uttrykk for den dekonstruksjon/rekonstruksjon samt forhandlinger om samlet forståelse av ord som ligger til grunn for arbeidsgruppen metodikk.


Hva om man kunne finne opp nye ord, innenfor fagområdene, der arkitekter og planleggere kan inkludere og jobbe med representasjon og mangfold på en betydningsfull måte?


Gruppen består av


Ben Yu, arkitekt

Cathrine Liberg, kunstner

Chenyu Yan, MA student landskapsarkitektur

Eliot Moleba, dramaturg

Gabrielle Paré, kunstner

Håkon Lillegraven, kurator

Jérome Picard, urbanist og designer

Justine Nguyen, MA student kunsthistorie

Tina Lam, byplanlegger

 



(NO)

Begrepet lokal ble funnet 14 ganger i en tekst på én side som fungerer som utgangspunkt for Samgrunnelse. Hvordan kan et ord som refererer til en bestemt situasjon brukes så mye? Hva er meningen med det når det er så gjentatt? Er det fordi det mangler et ord for å definere et sted, en situasjon som har endret seg, men hvor vi fortsatt ønsker å høre til eller ringe etter veldig mye? Hvilken betydning kan vi gi til et sted som er preget av flere interne og eksterne påvirkninger?

Vi har tilfeldigvis kalt vår praksis LOKAL, ikke fordi den refererer til et bestemt sted eller nostalgi, men en påminnelse om å sette ting i gang, oversette situasjoner og gjennomføre ideer.


I den norske konteksten av ganske raskt skiftende trender akselerert av nylige omrokeringer av regionene og de mange diskusjonene rundt spørsmålet om fremtidig plassering, identitet, likestilling, mangfold eller karakter, ønsket vi å gi rom for en skjør situasjon som alltid er flokete mellom her og der, det lokale og det globale, meg og oss. Nicolas Bourriaud skriver i Radicant: “Vi må motstå denne ideen om den globale landsbyen ved å respektere mangfoldet i stedet for å knuse alle særpreg som kan gjøres i dag av globaliseringens bevegelse. Bevaring av mangfold er et av hovedspørsmålene - det politiske spørsmålet. ”


Ordet Supra (mi) lieu ville komme til å definere et sted der bevaring av mangfold skjer, ikke ved å redusere, men overlappe, ikke statisk, men dynamisk.



(EN)

The term local was found 14 times in a one-page text that serves as a starting point of Samgrunnelse. How can a word referring to a specific situation be used so extensively? What is the meaning of it when its usage is so repetitive? Is it because there is a word missing to define a place, a situation that has changed but where we still wish to belong or call after very much? Which meaning can we give to a place that is characterised by several internal and external influences?

We have coincidently named our practice LOCAL not because it refers to a certain place or nostalgia, but a reminder to set things in motion, translate situations and transpose ideas.


In the Norwegian context of rather fast changing trends accelerated by recent reshuffling of the regions and the many discussion around the question of future place-making, identity, gender equality, diversity or character we wanted to give space for a fragile situation that is always tangled between the here and there, the local and the global, the me and us. Nicolas Bourriaud writes in the Radicant: “We have to resist this idea of the global village by respecting diversity instead of smashing all singularities as might be done today by the movement of globalization. Preservation of diversity is one of the main issues – the political issue.”


The word Supra(mi)lieu would come to define a place where a preservation of diversity happens, not by reducing but overlapping, not static but dynamic.


Source for definition content www.merriam-webster.com

 



(NO)

Med sårbarhet som utgangspunkt i dette eksperimentelle prosjektet, ønsket jeg å lage et ord som motstrider den normative oppfatningen om at visse områder er sårbare – og dermed også menneskene som bor der. Samtalene som utspilte seg rundt ordet sårbarhet hadde fokus på om hvorvidt det å være sårbar, som en tilstand, kun bringer med seg negative konnotasjoner. I løpet av workshopen dukket dette spørsmålet opp: I dét en trer inn i en sårbar tilstand, eller i dét en viser sin sårbarhet for andre, er man ikke da også sterk?


Intensjonen min var aldri å lage et ord i opposisjon mot sårbarhet, for i min oppfatning var ordets antitese det eksiterende ordet styrke. Paradoksalt nok hører disse motpolene sammen, fordi det kreves styrke for å være sårbar og det kreves sårbarhet for å være sterk. Det gjenværende spørsmålet ble dermed: Hva er det som rører seg mellom disse to motpolene? Jeg tror det er dette mellomstadiet som definerer en migrants tilstand; verken ens sårbarhet, ei heller ens styrke, kan definere denne tilstanden da disse motpolene er flyktige og alltid i endring.


Ordet intersensasjon krever dermed en felles forståelse for, og bevissthet rundt, bevegelsen og flyktigheten mellom sensasjonenes ekstremiteter, som jo preger en migrants tilstand, når flukt og eksil er deres historie og arv.




(EN)

With vulnerability as my starting point for this experimental project, I wanted to create a word that opposes the normative conception that certain areas are vulnerable, as well as the people living in them. The conversations within the group was focused on whether or not the state of being vulnerable solely contains negative connotations. Thus, throughout the workshop, this question appeared: As one enters the state of being vulnerable, does traits of strength follow too?


My intention was not to create an opposition to vulnerability, as it appeared to me that its antithesis was the already existing word strength. Paradoxically, these two sensatorial extremes are interconnected, because to be vulnerable demands a certain strength – and vice versa. The remaining question then was: What is in-between these two extremes? I believe that it is this in-betweenness that defines the migrant’s state; not their vulnerability, nor their strength as these sensatorial extremes may be current but also always changeable.


Thus, intersension demands a common understanding and awareness for the movement and fluctuation between sensatorial extremes, that permeates the migrant’s state of being when escapism and exile is their history and heritage.

 



(NO)

Hva burde skje med samfunn som historisk sett har ansett seg selv som monokulturell? (i.e kontrollert av en dominant sosial eller etnisk gruppe) som gradvis blir (eller mer) multietnisk? Dette spørsmålet er bakgrunnen for min konseptualisering av et ord som kan respondere eller bevisstgjøre et samfunns kontemporære virkelighet. Det kommer et tidspunkt hvor man må lage rom for integrering/mangfoldighet som ikke bare innebærer læring av eksisterende dominante normer og praksiser, men også villigheten til å ekspandere og lære fra andre påvirkninger. Viktigst, ville jeg lage et ord som forlanger at minoritets grupper eller etniske grupper blir en del av alle myndighets og makt strukturer i samfunnet, slik at når vi snakker til, for og om dem som mennesker som virkelig har noe å si i hvordan man styrer et samfunn og ikke bare i kosmetisk trekk (en fasade behandling av disse temaene). Selvsagt vil ikke slike ting forandre over natta, og mest sannsynlig heller resultatet av en lang maraton enn et sprint, så jeg ville ha et ord som kunne beskrive en prosess heller enn et resultat.



(EN)

What should happen when societies that have historically considered themselves to be monocultural (i.e., controlled by a dominant social or ethnic group) gradually become (even more) multi-ethnic? It was against the backdrop of this question, that I began conceptualising a word that could be a call to respond or to awaken such a society to its contemporary realities. At some point, room needs to be made for integration/diversity to include not only the teachings of existing dominate norms and practices, but also the openness to expand and learn from other influences. More importantly, I wanted to create a word that would call for the minoritised social or ethnic group(s) to be made an integral part across all the governing and power structures of the society to ensure that we speak of, for, and about them as people who have a real say in the running of the society and are not just a cosmetic feature (window dressing these issues). Of course, something like this does not change overnight, and is likely to be the result of a lengthy marathon than a sprint, so I wanted a word that would speak to the process than result.


 



(NO)

Ordet “gammel hvit mann” var utrolig vanskelig å jobbe med, eller å bygge videre på. Da jeg valgte ordet var planen å gjøre narr av dette ordet fordi det er et morsomt ord. Jeg antar at de fleste av oss får opp et bilde inni hodet and og denne figuren har et morsomt ansikt. Dette ordet blir ofte brukt som en sleng ord, den refererer til en gruppe mennesker som har høye posisjoner i samfunnet, de lager regler og nekter å anerkjenne at verden er I ending. Men jeg fant ikke ordet generelt nok, ikke seriøst nok. Ved å bruke ordet setter vi opp en målskive, en mørkemann, istedenfor å reflektere over hva det egentlige problemet er. Min mening er at alle kan risikere å bli en “gammel hvit mann”; for stolt og ignorant ovenfor verden, andre mennesker, og til og med hva vi er imot.


Jeg tenker at grunnen til at gamle hvite menn er ignorante er fordi de har vært i en dominant posisjon for lenge, at de ikke kan tenke seg selv som en minoritet. Jeg snakker fra min egen erfaring, som en Han-kineser, jeg har aldri tenkt på meg selv som en minoritet. Dette er tanker som aldri har slått meg før jeg flyttet fra Kina. Det samme gjelder ordene “mangfold” og “multikulturalisme”, jeg hadde aldri tenkt over dem fordi jeg bodde i et monokulturelt samfunn. Jeg mener at vi ikke fullstending kan skjønne og tenke med andre perspektiver med mindre man har virkelig opplevd dette. Tankesettet vi har er bygd på vår egen kunnskap og erfaringer av verden. Om vi ikke utsetter oss selv for andre perspektiver, kan vi risikere dette “autoherreskapet” i vår tankesett.



(EN)

The word “older-white-man” was extremely difficult to work with, or build upon to. When I chose this word, my plan was to make fun of this word because it is a funny word. I suppose most of us would get a picture, a figure in their head, and this figure usually have a hilarious face. This word was often used as a slang, referring to the group of people that occupies the higher positions in the society, making rules, and refuse to acknowledge that the world is changing. However, I found this word not general enough, not serious enough. By using this word, we set up a target, a villain character, instead of reflecting what the real problem is. In my opinion, everyone of us could risk being “the older-white-man”, being too proud and ignorant towards the world, other people, or even what we are against to.


I think the reason that older white men being ignorant is that they have been in the dominant position for too long, that they no longer be able to think as a minority. This is a speaking of my own experience, as a Han Chinese, I never considered myself as a minority. This kind of thoughts has never even come to my mind until I moved abroad. The same applies to is the word “diversity” and “multicultural”, I never thought about them, because I lived in a monoculture society. I believe that we cannot fully understand and think from another perspective unless we really have been there, or in the similar situation. The mindset we have is build upon our own knowledge and experience of the world. If we don’t expose ourselves to different perspectives, we would also risk of having this “autoherreskap” in our mindset.


 


(NO)

Begrepet samoppdragsstyre ble presentert som et alternativ til ordet tillitsbasert styre, som i dette tilfellet ble brukt i relasjon til byplanlegging og «områdeløft», for å beskrive forholdet mellom lokalbefolkningen på Tøyen og Grønland og den offentlige sektor.


Uttrykket tillitsbasert styring uttrykker en viss passivitet, og forklarer ikke hvordan tillit kan eller bør opprettes mellom to parter. Det nye, alternative begrepet bytter ut tillitt med oppdrag, for å indikere at det er en aktiv deltakelse fra begge sider. Denne delen er spesielt viktig, da tillitsbasert styre som oftest baserer seg på en ovenfra-og-ned struktur, der innbyggere blir instruert til å ha tillitt til myndigheter, uten at sistnevnte behøver å holdes ansvarlige for feil eller mislighold.


Samoppdragsstyre sikter mot større gjennomsiktighet. Prefikset sam- viser til et gjensidig styre, der innbyggere og den offentlige sektor gir hverandre i oppdrag å overvære et område, og der begge sider blir ansvarliggjort av den andre. Å ikke oppfylle et oppdrag er ikke bare et tillitsbrudd, men et kontraktbrudd. Delordet oppdrag indikerer også en tidsbegrensning, noe som betyr at det er en styreform som sikter mot å være åpen, gjennomsiktig og i stadig endring. Samoppdragsstyre kan være både et filosofisk begrep som beskriver et ønsket arbeidsforhold, men også et mer praktisk begrep som innebefatter konkrete tiltak som kontrakter, tidslinjer og prosjektbeskrivelser.



(EN)

The word Co-commissioned governing was presented as an alternative to the term trust-based governing, which in this case was used in relation to city planning and area development in Tøyen and Grønland, to suggest the governing relationship between local residents and the public sector.


While the expression trust-based governing implies a degree of passiveness and fails to highlight how trust may be achieved between two parties, the alternative term exchanges trust with commission to indicate active participation on both sides. This part is especially important, as trust-based governing usually suggests a hierarchical, top-down structure in which residents are asked to trust a governing body, while the latter cannot be held accountable for any errors or wrongdoings.


Co-commissioned governing, on the other hand, aims to carry greater transparency. The prefix co- suggests a two-way, mutual form of governing, in which both residents and a public sector/central administration commission each other to oversee an area, and are held accountable to the other. If failing to meet a commission, this is not simply a breach of trust, but also a breach of contract. The word commission is also associated with a fixed period of time, meaning that power of governing is always fluid and changing. Co-commissioning can be read as both a philosophical way of regarding a working relationship, but also as a more formal agreement which is practiced through contracts, timelines and project outlines.

 


(NO)

Eksempelsetning: "Du må ikke ha vært født i Norge for å bli allmennorsk. Det er jo et valg du kan ta."


Etnisk norsk: se https://snl.no/etnisk_norsk


Kulturelt norsk (Autoantonym):

  1. En person som er født i eller vokser opp i et norsk samfunn, bruker norsk språk som hovedmål, og identifiserer seg med norsk kultur til tross for sin etnisitet.

  2. En person som er etnisk norsk men bosetter seg utenfor Norge og har andre statsborgerskap enn norsk.

Flerkulturelt norsk:

  1. En person som er født i Norge av minst en forelder som ikke har norsk som hovedspråk.

  2. En person som er født i utlandet av minst en forelder som er etnisk norsk.

  3. En etnisk nordmann som utdanner seg på et vis høyt nivå til å beherske et eller flere fremmedspråk og ha vesentlig god kunnskap om kulturen(e) språket/ene hører til.

  4. En person som flytter til Norge og får norsk statsborgerskap samt norsk språkevne og kulturforståelse på et vis nivå.

Norsk med minoritetsbakgrunn: se https://snl.no/nasjonale_minoriteter_i_Norge